Astrofotografi med teleskop

Astrofotografi er kjempespennende aktivitet som kan by på mange nye fotografiske utfordringer. Her vil jeg prøve å forklare utfordringene, måter man kan takle dem og hvilke resultater man kan forvente seg.

Utfordringene og hvordan håndtere dem:

Jordens rotasjon

Jordens rotasjon fører til at alle objektene på himmelen ser ut til å bevege seg på himmelen fra øst til vest. Hvis du derfor ganske enkelt peker teleskopet med påmontert kamera mot himmelen for å fotografere stjernene, vil du ikke få et skarpt bilde. Lyssvake objekter slik som galakser, stjernetåker og stjernehoper krever lengre eksponeringer for at de skal bli godt synlige på bilder. Det er derfor viktig at teleskopet har muligheten til å følge himmelens bevegelse. Har man et teleskop som ikke følger himmelen, vil man stort sett kun ha muligheten til å fotografere månen og solen (ved bruk av riktig filter!).

Teleskopets evne til å følge himmelen

Trackingen til teleskopet (teleskopets evne til å følge stjernehimmelen), er ofte ikke god nok til lange eksponeringer på flere minutter. Trackingen på de fleste teleskopene duger fra noen sekunder opp mot et minutt hvis teleskopet er oppstilt nøyaktig. Det skal nemlig ikke så veldig lite til før bilde blir noe uskarpt pga tracking. Trackingen til de fleste teleskopene er ypperlig hvis du bare skal se med øyet for om objektet beveger seg ørlite så gjør det ikke noe. De fleste teleskopene klarer fint å følge objektet på himmelen godt opp mot en time før det forsvinner ut av synsfeltet. Vibrasjoner fra vind og turbulens fra atmosfæren kan også gjøre det vanskelig å få et skarpt bilde. For å løse denne utfordringen kan man ta flere kortere eksponeringer på noen sekunder hver, så kan man plukke ut de skarpeste bildene så legge dem sammen (stacking).

Jupiter, med de mest lyssterke månene.

Jupiter, med de mest lyssterke månene.

 

IR-blokkeringsfilteret i speilreflekskameraer

Speilreflekskameraer har et filter montert like foran bildebrikken (CMOS brikken) som blokkerer mye av det veldig røde lyset. Dette er for å gi en bedre og mer naturlig hvitbalanse ved fotografering på dagtid. For astrofotografer har det den ulempen at mye av lyset fra stjernetåkene blokkeres, noe som fører til at man vil trenge mye lengre eksponeringstider. Det er ingen lettvint måte å fikse dette på. Man kan fjerne dette filteret, men det anbefales ikke.

Blocking-filter  Foto: Gary Honis

Blocking-filter
Foto: Gary Honis

Lysforurensing

Lysforurensing er et stort problem for mange amatørastronomer verden over. Lyset fra byer og tettsteder reflekteres opp i atmosfæren og gir himmelen et rødlig oransje skjær. Dette får lyssvake objekter til å forsvinne fra himmelen. Bildet under illustrerer dette godt. Skal du ha de beste astronomibildene, gjelder det å dra vekk fra byer til steder hvor himmelen er fin og mørk.

Effekten av lysforurensing. Foto: jpstanley (flickr)

Effekten av lysforurensing.
Foto: jpstanley (flickr)

Hva slags resultater kan man forvente seg?

Resultatene vil være avhengig av din erfaring og kunnskap om fotografi, men også hva slags utstyr du bruker. Det er derfor ikke mulig å si nøyaktig hva slags bilder du kan forvente deg om du prøver deg på astrofotografi. Månen og planetene i solsystemet vårt er blant det letteste å fotografere og etter noen forsøk kan man få fine resultater. Eksponeringstidene brukt ved fotografering av disse objektene er ikke så lange. Stjernehoper, galakser og stjernetåker derimot kan være vanskeligere å fotografere.

Hvilket teleskop egner seg best til astrofotografi?

Hvis du har planer om å kjøpe et teleskop til astrofotografi bruk, er det noen ting man bør se etter. Noe av det viktigste er teleskopets montering. Pass på at du velger et teleskop med et godt robust stativ og en elektronisk motor som lar teleskopet følge himmelens bevegelse. Det er stort sett kun de billigste teleskop modellene som ikke har elektronisk motor.

Velg et teleskop med et lavt blendertall. Et blendertall skrives ofte på denne måten: f/n hvor n er et nummer. Et teleskop med lavere blendertall har som regel en god stor lysåpning og en kortere brennvidde. Den store lysåpningen er viktig ettersom den lar deg samle mer lys, og en kortere brennvidde gir deg et større synsfelt og krever ikke like høye krav til teleskopets tracking.

Velg et teleskop som samler mye lys. Dette sier vel seg selv. Samler du mer lys, trenger ikke eksponeringen være like lange som igjen fører til større sjanse for å få et skarpt bilde.

Pass på at du kjøper et teleskop som gir deg muligheten til å montere på et kamera. Det finnes adaptere der ute som lar deg koble til forskjellige speilrefleksmerker.

Noen praktiske tips.

Piggybackmontering
Piggybackmontering går ut på å montere et kamera med et objektiv på teleskopet og så bruke teleskopets evne til å følge objektet på himmelen. Dette lar deg få et veldig bredt synsområde og lar deg også ta lengre eksponeringer siden forstørrelsen ikke er så stor.