10 tips for nybegynneren

1. La teleskopet kjøle seg ned

Er temperaturforskjellen mellom teleskopet og omgivelsene utendørs store, oppstår turbulens som fører til at stjerner og andre himmelobjekter blir uklare. Dermed er det lurt å la teleskopet kjøle seg ned før observasjonene begynner. Sett teleskopet utendørs og la den stå der litt før du begynner å observere. Åpne systemer som reflektorer trenger mindre avkjølingstid enn lukkede konstruksjoner (linseteleskop og katadiopriske teleskoper).

Effekten av atmosfærisk turbulens, slik  den opptrer i teleskopet. Animasjon: Philipp Salzgeber

Effekten av atmosfærisk turbulens, slik den opptrer i teleskopet. Animasjon: Philipp Salzgeber

2. Kom deg vekk fra bygninger

Prøv å unngå å sette opp teleskopet nærme bygninger. Bygninger gir fra seg varme som skaper turbulens, men også lys som kan føre til at du mister nattsynet ditt. Kom deg i tillegg bort fra større tettsteder og byer, da disse gir nokså stor lysforurensing på himmlene, noe som oppfattes som en gul halo langt oppover himmelen. Ofte vil det hjelpe å dra sør for tettstedet, da de fleste objektene vi studerer tar seg best ut på sørhimmelen.

3. Observer utendørs

Det er klart at det kan være kaldt ute og at det kan friste å observere igjennom et vindu. Gjør du dette, blir kvaliteten av himmelobjektet du ser på nedgradert. Dette skyldes kraftig varmekonveksjon og den store temperaturforskjellen mellom luften inne og ute. Hvis du likevel ønsker å observere innendørs, ha vindu lukket og pass på at teleskopet peker direkte mot vinduet.

4. Sett teleskopet på stabil grunn

Unngå å sett teleskopet på en ustø grunn. Har du teleskopet på en veranda, skal det ikke mye til før teleskopet begynner å vibrere. Ikke rør teleskopet når du observerer, da handbevegelsene dine vil vere nok til å skape et ustabilt bilde. Ta heller ikke på teleskoprøret. Varmen fra hånden din vil varme opp deler av teleskopet slik at du får uheldig varmekonveksjon inne i teleskoprøret.

5. La øynene justere (bruk rødt lys)

Det tar tid før øyet vender seg til de mørke forholdene utendørs (vanligvis omkring 15 minutter). Det er helt nødvendig at øynene får vendt seg til mørke for å kunne se lyssvake objekter. Så fort øyet har blitt vant til mørket, er det viktig du ikke går inn eller på annet måte utsetter øynene for vanlig lys. For å kunne se hva du driver med, bruk heller rødt lys ettersom øyet ikke er like sensitivt til slik lys.

Lommelykt med rødt lys for bevaring av nattsynet.

Lommelykt med rødt lys for bevaring av nattsynet.

 

Ps. Månen gir fra seg mye lys, og ser du på månen med teleskopet vil du som regel miste nattsynet.

6. Bruk lav forstørrelse

Når du er klar for å begynne og observere, anbefales det at det første okularet du bruker gir lav forstørrelse. Dette er fordi et okular med en kort brennvidde gir deg et større synsfelt samtidig som at objektet blir mer lyssterkt. Når du først har funnet objektet du ønsker å observere, kan du bruke et okular som gir en større forstørrelse. Pass bare på at du ikke bruker for mye forstørrelse. Ofte er det okularene som gir lav forstørrelse som gir de beste utsiktene av himmelen.

Ps. Okularer med en kort brennvidde gir størst forstørrelse. Altså begynn med å bruke okularet med den lengste brennvidden (største nummeret).

7. Begynn med å se på objekter som er lette å finne

Det kan ta tid før øynene dine vender seg til mørket.  Derfor er det en god ide å se på mer lyssterke objekter slik som planeter til øynene får justert seg til mørket. Hvis du bruker et computerstyrt teleskop, kan det også være at teleskopets oppstilling ikke er helt nøyaktig. Ved å stille teleskopet mot lyssterke objekter som er lette å finne, kan du lettere kalibrere teleskopet.

8. Bruk lyssterke stjerner, spredt utover himmelen for å best kalibrere teleskopet.

Hvis du har et computerstyrt teleskop med en slags ”GO TO” funksjon, blir kalibreringen mer nøyaktig om du velger kalibreringsstjerner spredt utover stjernehimmelen. Velger du også lyssterke objekter, blir det også lettere å teste om teleskopet virkelig finner riktig objekt.

9. Bruk sidesynet

Dersom du ser på veldig lyssvake objekter, vil du se mer av objektet dersom du ikke ser direkte på objektet, men istedenfor bruker sidesynet. Ved å bruke sidesynet fokuseres lyset på et mer sensitivt sted i øyet. Dette krever litt øvelse, men effekten er merkbar!

10. Ikke tørk av dugget på linsen/speilet

Gjør du dette, risikerer du å ødelegge antirefleksbelegget som mange teleskoper har. Vent heller til alt dugg har fordampet. Hvis du ønsker å fjerne støv og skitt, bruk heller en trykkluft boks eller en helt ren fiberklut veldig forsiktig.

Lysåpningen – hvor viktig er den egentlig?

Lysåpningen eller diameteren på ett teleskop er en av de viktigste spesifikasjonene å se etter. Dette er fordi det sier noe om hvor mye lys teleskopet samler. Ett teleskops hovedoppgave er nemlig å samle lys, ikke å forstørre. Med en større lysåpning vil man kunne se mer lyssvake objekter, samt få en høyere oppløsning som er fint å ha skal man se detaljer på planeter for eksempel. Hvor mye lys som teleskopet samler, kommer an på hvor stort areal speilet eller linsen har. Ett teleskop med en dobbelt så stor diameter, samler ikke bare dobbelt så mye lys, men 4 ganger mer lys. Dette er fordi arealet av en sirkel går som π*r^2. La oss ta ett eksempel for å gjøre dette punktet klarere.

Foto: Ryan Wick

Foto: Ryan Wick

Eksempel:

La oss si vi har ett teleskop på 5 cm og ett på 10 cm. Deler vi den ene verdien på den andre, ser vi at diameteren er dobbelt så stor: 10 cm / 5 cm = 2. La oss nå regne arealet på teleskopene: (π*10cm)^2 / (π*5cm)^2 = 100 cm^2 / 25 cm^2 = 4. Altså 4 ganger mer lys!

Foto: Ilan Shimony

Foto: Ilan Shimony

Jeg nevnte også at størrelsen på ett teleskop har noe å si for oppløsningen (eller detaljrikdommen) ett teleskop har. Dette er ikke like viktig som mengden lys som samles. Er man på ett sted med kjempeklar og fin himmel, kan det likevel være noe å ha i bakhodet. Oppløsningen på ett teleskop gis ved:

1.22 x (Bølgelengde / Diameter) = Oppløsning

Eksempel:

Ta ett teleskop med en diameter på 10cm. La oss bruke grønt lys som bølgelengde, altså 500nm eller 500e-9 m. Da får vi en oppløsning på:

1.22 * (500E-9 m / 0.1m) = 6.1E-6 som tilsvarer 1.26 bueminutter.

NB. Dette er en utregning av best mulig oppløsning. Ved turbulens i luften for eksempel vil oppløsningen degraderes. Her ser vi at desto større teleskop vi har, desto høyere blir oppløsningen.

Med andre ord har vi sett at lysåpningen på ett teleskop har faktisk en del å si.